Tirsdagskos

Sted: Kjøvangen

Dato: 21/11

Temp: 6 grader

Sikt: 5 meter

Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Nattjegerne kom nesten tomhendt hjem

.  .  .

 

Endelig var både vær, vind og tid på lag med Gylta og Flyndra. Turen gikk via SnorkelBua og direkte ut til Kjøvangen. Håpet om god sikt var tilstede. Det var også håpet om liv i sjøen. At det var 6 kuldegrader og frostrøyken drev i nordavinden over vannskropa, skremte hverken jegere eller fisk.

 

Det var rett og slett bare å legge hodet i bløt, så dukket den første flate opp, etterfulgt av en meget pen sjøørret, men det var hverken den ene eller den andre vi var på jakt etter. De små hvittingene krydde det av. Såpass mange var det at man var i tvil om man skulle le eller gråte, men hyggelig selskap var de, og noen ble også til mat for de større fiskene. Vi kom over en finfin flat en som nettopp hadde fanget en, og da vi kom prøvde han legge seg flat og late som ingenting. For oss drevne «fisker» var det ikke vanskelig å konstantere at den munnen der var litt snodig. Ut stakk en logrende hale og halv kropp. Snakk om ta munnen full, eller var dette rett og slett en gedigen BJ?

 

Men det var heller ikke Hvitting vi var ute etter. Vi kom over en Taskekrabbe og enda flere sjøørret av pen størrelse, men som sagt vi var jo ikke på jakt etter de. Vi måtte ta oss et bittelite møte og kom på at det var Torsken vi så etter. Ikke Juletorsken, men det er jammen ikke lenge til vi titter etter han også. Vi kom over en 3-4 av helt grei størrelse, men litt for små til at vi var fristet til å fyre av de nye kanonene våre. Helt mot slutten kom Flyndra over en helt grei fisk, siktet og fyrte av … men for svarte banan. Det skjedde jo ikke noe. Hadde Oslofjorden sviktet allerede. Oj ja den gjorde det, og vi dro tomhendt hjem, skjønt med null følelse i fingra, kunne vi like gjerne hatt med 4 kilo hjem, og fortsatt følt at vi gikk tomhendt.

 

Vel fremme i SnorkelBua, ble kaffe og inspeksjon av Oslofjorden. Og det var en helt logisk forklaring. Her hadde byggmester ikke vært så forbanna bob. Trikset med trang åpning for triggermek og lim for sikring hadde feilet. Triggermek løsnet av trykket fra strikken og bikket opp i bakkant. Her må det modifiseres og det er bare å håpe på fortsatt god sikt, så de lange HarPik’ene kan brukes så lenge.

 

Uansett, helt tomhendt var vi tross alt ikke. En helt herlig opplevelse har brent seg fast på netthinnen, i alle fall til neste gang … som nok ikke blir så lenge til.

.  .  .

2 Responses to “Tirsdagskos”

Author's gravatar

Så spennende men,,,,sjøørretten var den ikke passe størrelse?

    Author's gravatar

    Sjøørret har vi ikke lov å ta med oss hjem, med mindre vi får den på kroken. Altså … vi kunne jo eventuelt svømt rundt med dorgesnøre og håpe på fangst …

Leave a Reply